Dramatisk postrunde
Grytidlig en morgen hadde jeg kjørt vaktbilen alene inn til Ebel Es Saqi - den landsbyen hvor hele den norske bataljonen hadde sitt hovedkvarter. Formålet med turen var å levere post som skulle til Norge fra våre mange leirer rundt i AO. Dette var en tur som ble gjort på skift et par ganger i uka.
På tur tilbake til HQ kjørte jeg på en lang rett strekning. Sjelden at det var noe annen trafikk i det hele tatt så tidlig på morgenen. Et stykke framfor meg kom en sivil bil i mot. Jeg oppdaget også i speilet at jeg hadde noen bak meg. Dette var en "halftruck"; et
militært kjøretøy som lignet en krysning av tanks og stor lastebil. Denne ble drevet fram på belter, men hadde vanlige hjul foran. Lasteplanet besto av en stor kasse med pansret karm, med plass til soldater. Dette var et vanlig kjøretøy for både IDF og Haddasoldater (DFF); en israelskstøttet milits som skapte mye trøbbel, og akkurat dette kjøretøyet tilhørte sistnevnte.
Med ett la denne doningen seg ut og begynte å kjøre forbi meg. Akkurat da den la seg inn foran meg, kom den møtende sivile bilen så vidt forbi uten at det ble frontkollisjon ut av det - noe som ville ha pulverisert den lille personbilen fullstendig... Plutselig foretok denne halftrucken en manøver som lignet på en brekksving, og stilte seg på tvers i kjørebanen slik jeg måtte bråstoppe for å unngå å kjøre rett i bredsiden på den. I samme sekund brøt helvete løs; Samtlige som befant seg oppe i dette kjøretøyet åpnet ild mot den sivile bilen som da befant seg bak meg, på vei bort fra oss.
Jeg befant meg nå midt i skuddlinjen, bare noen meter foran et maskingevær og 5-6 andre automatvåpen. Kulene hvinte rett over biltaket mitt, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å kaste meg ned i gulvet. Jeg var vettskremt, og kun bevæpnet med en AG3, men jeg husker godt at jeg la merke til hvor mye annerledes skuddene høres ut når man befinner seg på feil side av våpenet som skyter. Etter en stund, som føltes som en evighet, stanset skytingen. Haddadsoldatene fortsatte så sin ferd videre som om ingenting hadde hendt.
Jeg hadde radio i bilen, så jeg kalte opp HQ og fortalte hva som hadde skjedd, slik at denne halftrucken kunne stoppes før de kjørte ut av "Blue Line" igjen (Grensen for vårt AO). Der ble "kråkeføtter" veltet inn i veibanen, og mannskapet tok stilling. Halftrucken ble stoppet, og det ble en stillingskrig som DFF måtte gi tapt da det antakelig gikk opp for dem at mannskapet ved Blue Line hadde nok våpen rettet mot dem til å blåse dem til himmels. "Carl Gustav'en" gjorde nok sitt til at de tok
den beslutningen. I mellomtiden hadde også en PPK (Pansret Personell Kjøretøy) fra vår egen Mek.tropp ankommet, slik at de var fullstendig omringet, og i grunnen sjanseløse.
Det hele endte med at vår oberst snakket med deres oberst, og vi fikk en lovnad om at dette ikke skulle gjenta seg.
Og jeg var en opplevelse rikere - en opplevelse jeg egentlig kunne ha vært foruten.
 |
