Min FN-tjeneste i Libanon

Én av mine roller i tjenesten var sjåfør på utrykningsbil på 4.3 HQ. Dette innebar at sjåføren hadde 2 minutter responstid på dagen, og 5 minutter om natta, fra alarmen går og til han skulle sitte startklar i bilen med motoren i gang og personlig våpen og utstyr på plass.

Denne dagen gikk alarmen fordi en bevæpnet soldat tilhørende Haddadmilitsen (DFF) hadde forsøkt å trenge gjennom en CP (Se "Ord og uttrykk") , og vedkommende nektet å etterkomme ordre om å gi fra seg våpenet.

Vi rykket ut som vi alltid gjorde - med ett befal inne i bilen, og to menige geværmenn bak på pickup'en.

Grytidlig en morgen hadde jeg kjørt vaktbilen alene inn til Ebel Es Saqi - den landsbyen hvor hele den norske bataljonen hadde sitt hovedkvarter. Formålet med turen var å levere post som skulle til Norge fra våre mange leirer rundt i AO. Dette var en tur som ble gjort på skift et par ganger i uka.

På tur tilbake til HQ kjørte jeg på en lang rett strekning. Sjelden at det var noe annen trafikk i det hele tatt så tidlig på morgenen. Et stykke framfor meg kom en sivil bil i mot. Jeg oppdaget også i speilet at jeg hadde noen bak meg. Dette var en "halftruck"; et militært kjøretøy som lignet en krysning av tanks og stor lastebil. Denne ble drevet fram på belter, men hadde vanlige hjul foran. Lasteplanet besto av en stor kasse med pansret karm, med plass til soldater. Dette var et vanlig kjøretøy for både IDF og Haddasoldater (DFF); en israelskstøttet milits som skapte mye trøbbel, og akkurat dette kjøretøyet tilhørte sistnevnte.