Fordelingen av FN-styrkene i Libanon i 1984"al-Jumhuriyah al-Lubnaniyah"
Libanesiske republikk
Republikk i Asia
Selvstendig stat 1941
Flateinnhold: 10 452 km2
Innbyggere: 3 084 000 (1996), 295,1 per km2
Hovedstad: Beirut
Offisielt språk: Arabisk
Religion: Islam, kristendom (maronitter)
Myntenhet: Libanesisk pund à 100 piastre
Nasjonaldag: 22. november
BNP: (1995) 10 673 mill. USD; per innb. 2660 USD, 8,5 % av verdien for Norge.

 

Libanon
(etter fjellkjeden Libanon) ligger i Midtøsten, ved østkysten av Middelhavet. Landet har, særlig siden 1975, vært preget av konflikter med nabolandene og borgerkrig, og har i en årrekke vært delt i ulike maktsfærer som staten har hatt liten kontroll over. Et storstilt program for å gjenoppbygge særlig hovedstaden Beirut, men også den generelle infrastruktur, ble påbegynt i første halvdel av 1990-årene. I 1995 ble Beirut-børsen gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 1983.

Beirut, hovedstad i Libanon,
ved Middelhavet; 1 500 000 innb. (1991). Før borgerkrigen brøt ut i Libanon var byen en viktig handelsby med betydelig finsansiell virksomhet, småindustri og turisme. En vesentlig del av denne virksomheten opphørte eller flyttet til byer i andre land i siste del av 1970-årene.

Historie, Beirut.
Byen ble grunnlagt av fønikerne, og var viktig handelsby i romertiden. Det selvstendige Libanons hovedstad fra 1941. Fra borgerkrigens utbrudd og frem til 1991 var byen delt ved den såkalte «grønne linje» i Øst-Beirut (kristen befolkning) og Vest-Beirut (muslimsk befolkning). Linjen markerte skillet mellom rivaliserende politiske og religiøse fraksjoner. Den sentrale del av byen ble lagt i ruiner. Israel holdt byen okkupert 1982-85. I løpet av 1991 var alle militser og militære grupperinger ute av Beirut, og oppryddingen av den indre by startet.

Styreform og forvaltning.
Republikk. Presidenten velges for 6 år av et folkevalgt deputertkammer (128 medlemmer). Presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim, og regjering og deputertkammer religiøst forholdsmessig sammensatt; presidenten i deputertkammeret skal være sjiamuslim.

Administrativ inndeling.
Landet er delt i 5 guvernementer.

Forsvar.
Det finnes en rekke mil. grupperinger; største grupper er kristne militser, druserne og Amal-militsen (sjia-muslimer). Den nasjonale styrken hadde i 1995 anslagvis 43 000 i hæren, 500 i marinen og 800 i luftvåpenet. I 1994 stod det ca. 35 000 syriske tropper i landet.

Naturforhold.
Smalt, fruktbart lavland langs middelhavskysten, berglendt i det indre. Mellom fjellkjedene Libanon (høyeste punkt er Qurnat as-Sawda; 3088 m o.h.) og Anti-Libanon ligger det fruktbare jordbruksområdet, Beka'a-dalen.

Klima.
Middelhavsklima, tørrere i innlandet. Årlig middeltemp. i Beirut 20 °C, årlig middelnedbør sst. 520 mm.

Befolkning.
Den politiske situasjonen har medført usikre befolkningsdata, men årlig tilvekst var 1990-95 beregnet til 3,3% og middellevealder 77,9 år for kvinner og 72,5 år for menn. Ca. 60% er muslimer og ca. 40% kristne. Forholdet mellom de kristne og muslimene har tradisjonelt vært spent, og gruppene er innbyrdes splittet. Tettbefolket kystsone, spredt bosetning i fjellene. Beirut er største by.

Næringsliv.
Mye av industrien og jordbruket er ødelagt el. sterkt skadet, og mesteparten av handelen går gjennom uoffisielle kanaler. Tradisjonelt har jordbruk og fedrift hatt en bred plass i næringslivet. Det dyrkes hvete, mais, frukt, oliven, grønnsaker, tobakk, bomull. Det utvinnes noe lignitt og jernmalm. Industrien omfatter petroleumsraffinering, næringsmiddel-, sement-, tekstil- og lettindustri.
Det eksporteres smykker, tekstiler og farmasøytiske produkter. Importen består av forbruksvarer, matvarer, maskiner og transportutstyr, petroleumsprodukter m.m. Samhandelen med Saudi-Arabia er viktigst.

Samferdsel.
Veinettet er relativt godt utbygd, men store deler er av lav standard. Den internasjonale lufthavnen i Beirut er delvis ødelagt og har i perioder vært stengt. Viktigste havner er Beirut, Tripoli og Juniyah. Tripoli og Sidon (Sayda) er oljehavner og endepunkt for rørledninger fra Irak og Saudi-Arabia.

 

Kronologi for Libanon

Ca.

2000

f.Kr. Fønikisk innvandring

Ca.

1000

f.Kr. De fønikiske byene Tyros og Sidon danner en mektig stat. Kolonisering rundt Middelhavet

Ca.

700

f.Kr. Nedgangstid for Fønikia

Ca.

500

e.Kr. Kristen kolonisering

 

637

Arabisk erobring

Ca.

1000

De seldsjukkiske tyrkerne tar makten i landet

 

1098

- 1289 Korsfarerriker

 

1289

- 1516 Libanon underlagt den egyptiske mamelukksultan

 

1516

Osmansk erobring, men libaneserne oppnår et visst selvstyre

 

1860

Tyrkerne setter i gang kristenforfølgelser; Frankrike griper inn. En kristen, autonom provins blir opprettet i Midt-Libanon

 

1920

Staten Stor-Libanon blir proklamert under fransk mandat

 

1926

Fordeling av den politiske makt mellom kristne, sjiitter og sunnitter. Får sin grunnlov og blir Republikken Libanon, under fransk beskyttelse.

 

1940

Libanon faller under kontroll av Vichy-Frankrike

 

1941

Britiske og franske styrker går inn i Libanon og tar kontrollen over landet.

 

1943

Libanon erklærer seg uavhengig med Bishara Khoury som president og Raid Solh som statsminister. Prinsipper for styret blir slått fast i den muntlige Nasjonale pakt.

 

1944

Den franske London-regjeringen anerkjenner Libanons selvstendighet

 

1945

Blir medlem av Den arabiske liga og FN

 

1945

- 46 Mislykkede franske fremstøt for å sikre seg baser i landet

 

1948

Staten Israel blir opprettet. Den palestinske flyktningstrømmen til Libanon begynner.

 

1958

Borgerkrigen i Libanon bryter ut og USA sender styrker til Beirut.

Ca.

1960

- 75 Rask økonomisk vekst; landet blir Midtøstens finanssentrum. Fra slutten av 1960-årene blir palestinske geriljabaser opprettet, men regjeringen deltar ikke i krigene mot Israel

 

1964

PLO dannes.

 

1968

De første israelske gjengjeldesesaksjoner mot palestinske flyktningeleire i Libanon. Israelske kommandosoldater ødelegger 13 sivile fly på Beirut flyplass.

 

1969

Kairo-avtalen som regulerer PLOs aktivitet i Libanon blir til.

 

1970

PLO blir tvunget ut av Jordan og flytter sitt hovedkvarter til Libanon.

 

1973

Kamper mellom PLO og den libanesiske hær.

 

1975

Borgerkrig bryter ut i februar/mars med påfølgende serie regjeringskriser.. Kamper mellom venstreorienterte muslimer og palestinske geriljastyrker på den ene siden og kristne, for det meste konservative «falangister» på den andre.

 

1976

Borgerkrigen fortsetter, den libanesiske hæren faller sammen og syriske tropper invaderer.

 

1977

Druserleder Kamal Joumblatt blir myrdet, Menachem Begin blir statsminister i Israel.

 

1978

Israel invaderer og okkuperer Sør-Libanon 15. mars. FN oppretter fredsstyrke (UNIFIL), og Israel trekker seg ut. Overlater kontrollen av Enklaven til falangistmilits ledet av major Saad Haddad.

 

1979

Major Haddad erklærer "Det frie Libanon" opprettet i sør.

 

1981

Menachem Begin gjenvelges, og general Ariel Sharon blirr utnevnt til forsvarsminister.

 

1981

Kamper mellom syriske styrker og kristen milits i Beirut

 

1982

Israel invaderer på nytt og bomber Beirut. PLO evakuerer etter forhandlinger Beirut og forlater Libanon. Den nyvalgte president Bashir Gemayel blir myrdet; og hans bror Amin Gemayel settes inn som president. Massakre i Sabra og Shatila. Fredsstyrker fra vestlige land ankommer.

 

1983

Israel trekker seg tilbake til Sør-Libanon

 

1984

Arbeiderpartiet og Likud danner enhetsregjering i Israel og begynner diskusjonen om israelsk tilbaketrekning fra Libanon.

 

1984

De vestlige fredsstyrker forlater Libanon

 

1985

Israel kunngjør full tilbaketrekking

 

1987

Statsminister Karame blir myrdet

 

1988

Gemayel går av, ingen etterfølger utpekes; betyr i praksis at Libanon midlertidig opphører som én stat

 

1989

R. Muawad president, men myrdes før innsettelsen. Elias Hrawi ny president. Borgerkrig mellom kristne militser og mellom kristne og sunni-muslimer. Flere sjiamuslimske militser også involvert i kamphandlingene

 

1990

Den kristne general Michel Aoun styrtes av syriske styrker. Delingen av Beirut opphører

 

1990

Forsoningspolitikk fra president Hrawi. En forsoningspakt blir vedtatt av nasjonalforsamlingen; ny samlingsregjering under sunni-muslimen Omar Karami

 

1992

Valg til parlamentet. Rafiq al-Hariri ny statsminister

 

1993

Politisk stabilisering, men fortsatt kamper i Sør-Libanon mellom israelske styrker og libanesiske militsgrupper. Masseflukt nordover etter at Israel truer med å gjøre Sør-Libanon ubeboelig

 

1995

Beirut-børsen gjenåpnet etter 12 år

 

1996

Hardeste israelske angrep noen sinne mot Hizbollah, bombing flere steder i Sør-Libanon, inkl. Beirut. Internasjonal fordømmelse av bombingen.

 

1999

Norge avslutter sitt engasjement og trekker ut våre styrker.

 

 

(Kilder: Fokus 98 og UNIFIL minnebok fra kont. XIII)

Sist oppdatert (søndag 21. juni 2009 14:00)